Når vi blir eldre reduseres hudcellenes evne til å produsere byggesteinene i huden. Fibernettverket av kollagen- og elastiske fibere blir svakere og mer uorganisert. Fordelingen av de vannbindende strukturene endres og hudens vanninnhold minskes, noe som blir synlig ved at huden mister noe av sitt volum. Samtidig blir fettlaget i huden tynnere. 

Aldersforandringer i huden vises blant annet ved at huden blir slappere, rynkete, mindre elastisk og fuktfattig. 

De første rynkene begynner å utvikles fra slutten av 20 årene. Det er typisk mimikkrynker, som oppstår når du bruker musklene i ansiktet, eksempelvis når du snakker, smiler eller myser med øynene.  Fra 40 årsalderen blir aldersforandringene tydeligere. Etter menopausen endrer huden seg som følge av endret hormonpåvirkning. Huden blir tynnere og mindre elastisk, og rynkene blir mer fremtredende.

Menn får ofte rynker litt senere enn kvinner, men rynkene blir gjerne dypere. Det skyldes at menn har en tykkere hud og høyere talgproduksjon enn kvinner.

Arv og alder er de viktigste årsakene til at vi får rynker, mens røyking, UV stråler og luftforurensning er de viktige faktorene som bidrar til at rynkene utvikler seg før tid. Altså det som kalles prematur aldring. Ved prematur aldring utøver frie radikaler skadelig oksidasjon på friske celler og andre strukturer i huden. Disse oksidative prosesser kalles oksidativt stress. Oksidativt stress spiller en avgjørende rolle i aldring av huden. Hudens antioksidative egenskaper er viktige forsvarsmekanismer for å redusere konsekvensene av oksidativt stress. Eksterne årsaker til oksidativt stress er ofte kraftigere enn hudens antioksidative forsvar kan håndtere. Dette medfører prematur aldring. Det vil si at man får aldringstegn og svekket funksjon i huden raskere enn det kroppens egne prosesser skulle tilsi.