Det finnes MANGE myter om solbeskyttelse – Her får du svaret på alt du lurer på om solbeskyttelse. Kanskje du også har tatt feil?
01
Jeg har smurt meg med SPF50, er jeg da sikret hele dagen?
Solkrem forlenger tiden du kan være i solen før UV strålene utøver sin skadelige effekter i huden (som gjør huden solbrun og brent) – men husk at solbeskyttelse ikke er en teflon drakt! Solbeskyttelse gir ikke en 100% beskyttelse mot UV stråler, derfor vil du også kunne få brunfarge når du bruker solkrem. Det tar bare litt lengre tid.
Solkrem burde påføres ca. annenhver time så lenge du er i solen, fordi den solbeskyttende effekt avtar etter en stund. Har du smurt deg èn gang med SPF50 er du altså ikke ‘sikret’ resten av dagen.
02
Det er overskyet – da trenger jeg vel ikke solkrem?
UVA og UVB stråler er de to typer UV stråler som er relevante for huden vår. UVA strålene er så å si konstante hele året. De trenger gjennom bilglass og skydekket. Du utsettes derfor også for UVA stråler når det er overskyet, når du sitter i bussen eller kjører bil. Husk solbeskyttelse også på overskyete dager.
03
SPF 30 = dobbelt så god beskyttelse som SPF15
SPF er et mål for hvor mye lenger man kan være i solen uten å bli solbrent, sammenlignet med om man ikke har noen form for solbeskyttelse. SPF er en matematisk formel som ikke er lineær; SPF 15 beskytter mot 93% av UVB strålene, SPF30 mot 97%, og SPF50 beskytter mot ca 98% av UVB strålene.
04
‘Kjemiske’ solfiltre er farlige
Solfiltre inndeles i fysiske og kjemiske filtre. Begge deler er kjemiske strukturer. Hvorvidt et solfilter kalles kjemisk eller fysisk kommer an på hvordan den solbeskyttende effekten skjer.
Fysiske solfiltre fungerer ved å reflekterer UV stråler bort fra huden. Mens ved kjemiske solfiltre absorberes UV strålene i solfilteret i stedet for i huden.